Prosessen

De første ærfuglene begynner å komme på land for å etablere reir på Eholmen – vår ærfuglkoloni – i slutten av mai. Før det har de vært ute på havet en god stund for å forsikre seg om at det ikke er tegn til rovdyr på øya. Jo flere fugler som allerede er på land, jo tryggere vil det føles for de andre å etablere reir rundt samme sted.
Hunnene vil huske Eholmen fra tidligere år og vil ønske å etablere seg her igjen, ofte på nøyaktig samme stedet som året før. Hannene kommer også på land, men forlater hunnene etter omtrent en uke.
I denne perioden skjer det mye på øya, og de spesielle lydene fra hannene fyller luften. Det er imidlertid også en tid hvor fuglene er ekstremt usikre og sårbare, og derfor ønsker vi å gi dem fred og ro til de har bygget opp et sterkt forhold til reirene og omgivelsene. Vi beveger oss så lite og så rolig som mulig, samtidig som vi prøver å se etter tegn til isbjørn eller polarrev.
De siste årene har stadig flere ærfugler bygget reir i nærheten av vår lille hytte på Eholmen, noe som viser at de føler seg tryggere i nærheten av oss og stoler på at vi vil beskytte dem.

Her på Svalbard har vi andre utfordringer enn de tradisjonelle ærfugloppvokterne i Norge og på Island. Isbjørnen er en konstant trussel mot ærfuglens muligheter til å hekke. Spesielt binner som har
fått smaken på egg, kan ødelegge mange hundre reir på bare noen timer. Derfor patruljerer vi hele øya med noen timers mellomrom for å se etter tegn til bjørn, og har hunden vår Yuki boende på stranden for å varsle oss hvis han ser en isbjørn. Polarrever er utspekulerte eggtyver. Ærfuglene er godt kjent med dette og mange forlater reirene sine så snart de ser en rev. Det finnes store mengder joer og gråmåker som spiser både egg og andunger. Som mennesker må vi imidlertid også respektere naturens grunnleggende lover, og en viss grad av predasjon er både sunt for miljøet og livets naturlige kretsløp. Været spiller en stor rolle på Svalbard. Vinden kan være ekstremt kald og kraftig og vare i flere uker, og sommeren kan by på alt fra regn til snø.
Å bo her oppe betyr at man må være fleksibel og tilpasningsdyktig til enhver tid.
I tillegg – siden området er fredet – er det ikke mulig å sette opp ly eller beskyttende gjerder på Eholmen (som man gjør både på Island og på fastlandet i Norge). Hver eneste av våre rundt 4000 ærfugler legger sine reir og egg fritt i naturen – de finner ofte en form for naturlig ly mot både vær og rovdyr, for eksempel en stor stein – og det er vårt ansvar å finne dem alle på en stor øy og holde dem relativt trygge.

Når alle ærfuglene har etablert reirene sine og de fleste hannfuglene har flyttet ut i havet rundt Eholmen, begynner vi å lete systematisk etter reir på øya. Hvert eneste reir blir merket av oss med en liten oransje trepinne for å sikre at vi kan finne reirene igjen senere og ikke forstyrre fuglene flere ganger. Dette hjelper oss også med å telle den aktuelle hekkebestanden på holmen hvert år.
På dette tidspunktet vil de fleste ha lagt 3–4 egg og være svært knyttet til reiret sitt. Tradisjonen på Island er å fjerne all dun fra reirene og erstatte det med høy. Dette gjør vi ikke på Svalbard. I stedet høster vi noe av duna i reirene og dekker eggene med det gjenværende edderduna, samtidig som vi merker dem. Målet her er at fuglene skal ha nok dun i hvert reir til å holde eggene trygge og varme hele tiden. De som har for lite dun får mer av oss.
Hunnene har nå blitt vant til å se oss og kommer rett tilbake til reiret så snart vi er ferdige med merkingen. Det er viktig å opptre rolig, forsiktig og respektfullt, slik at ærfuglene føler seg trygge rundt oss, da de er svært følsomme for endringer, lyder og farger. Eholmen er en stor øy, og vi arbeider i systematiske korridorer, slik at den samme fuglen ikke blir forstyrret igjen før den forlater reiret for godt.

Rundt begynnelsen av juli klekkes de første eggene.

Moren deres holder dem i den varme og isolerende edderduna til de er tørre nok til å komme seg til havet. Nå vil deres første reise ta dem rett ut i det iskalde Nordishavet. Mens moren passer på dem begynner de straks å dykke etter mat i det rolige farvannet rundt Eholmen. De kommer aldri tilbake til reirene sine igjen.

Sakte blir øya mer stille med bare noen få fugler igjen, men synet av ungene i vannet er en hyllest til alt det harde arbeidet vi har gjort de siste ukene. Som en siste gave etterlater ærfuglene oss den gjenværende duna i reirene sine. På dette tidspunktet kommer de oransje pinnene til nytte igjen, da det ville være nesten umulig å finne igjen alle de forlatte reirene.
All edderdun er nå samlet inn og fortløpende tørket naturlig langs stranden på metallrammer – det er viktig for kvaliteten på duna at det ikke er noe fuktighet i den.

Etter en intens sesong med fuglebeskyttelse og dunsanking begynner den lange renseprosessen. På dette tidspunktet er edderduna full av fjær, vegetasjon, støv, småstein, rekved og alt annet som vinden har ført med seg. Bare omtrent 10 % av volumet gjenstår etter at vi har fullført alle trinnene i renseprosessen. Dette er vanligvis et arbeid for de lange høst- og vinterdagene og -nettene, da vi fokuserer på andre jakt- og fangstaktiviteter mens det fortsatt er dagslys.
Det første trinnet er å kjøre duna gjennom en spesialkonstruert trommelmaskin som filtrerer bort det meste av små steiner, sand og noe vegetasjon. For å eliminere bakterier blir duna deretter oppvarmet til 120 grader Celsius i et varmekammer i minst 12 timer. En annen maskin fjerner deretter enda mer smuss, mens en tredje maskin renser bort nesten alle fjærene. Alle disse maskinene drives av en generator, et solcellepanel og en liten vindmølle, siden vi ikke har noen vanlig form for elektrisitet på fangststasjonen vår.
Deretter må hver eneste lille porsjon av dun kontrolleres og rengjøres grundig for hånd. Dette er en ekstremt tidkrevende prosess, og det tar en person flere dager å håndrense nok edderdun for bare én av våre dyner. Til slutt vaskes edderduna for hånd med lunkent vann og en liten mengde organisk dunsåpe.
Det er viktig for oss at hele prosessen er så miljøvennlig og lokal som mulig.

For å få ett kilo renset dun her på Svalbard, må vi vanligvis høste 100–120 reir.

Etter den lange renseprosessen er edderduna klar til å fylles i et av våre eksklusive dynetrekk laget av den fineste økologiske Giza-bomullen.

Hvis du er interessert i dynene våre, finner du mer informasjon i butikken vår.