DYRELIV I ARKTISK OMRÅDE
Ærfuglene
Hvem er «ærfuglen»?
Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor og robust dykkand som lever spredt over de nordlige kystene av Europa, Nord-Amerika og Russland. På Svalbard tilhører ærfuglen underarten Somateria mollissima borealis.
Ærfuglen kan dykke ned opptil 40m og lever av virvelløse dyr som finnes på sjøbunnen.
Den høyeste alderen for en ærfugl registrert i Norge (inkl. Svalbard) er 58 år, og mange av dem kommer tilbake til samme hekkeplass år etter år. Med et estimat på 13 500 til 27 500 par hekkende ærfugler på Svalbard, kommer rundt 4000 av dem til vår ærfugløy «Eholmen» hvert år.
Hekker på Svalbard
Hver vår ankommer store flokker med ærfugler Svalbard på jakt etter det optimale stedet å etablere reiret sitt. Her vil hannene eskortere hunnene rundt på området til de har valgt et passende sted. Dette er vanligvis nært havet, ettersom ærfuglungene går rett fra reirene sine og ut i det iskalde Polhavet som omgir Svalbard.
De foretrekker stort sett å hekke på øyer og svært nær hverandre som en beskyttelsesstrategi mot rovdyr som er ute etter egg og unger. Noen legger til og med eggene sine i sprekker mellom store steiner slik at ingen andre dyr kan finne dem.
Etter at de har etablert reirene sine, vil bare hunnærfugler bli igjen på land for å beskytte og varme eggene. Ærfuglhunnen forlater bare reiret én gang om dagen for å drikke – hun vil ikke spise noe i hele hekkeperioden og miste opptil 40 % av kroppsvekten sin.
Det er her edderduna spiller en stor rolle i å holde eggene varme, beskyttet og skjult til enhver tid. Kort tid etter at de har klekket, vil mora og ungene hennes bevege seg rett ut i havet og begynne å lete etter mat.
Rovdyr & utfordringer
Ærfugler på Svalbard har mange fiender – en isbjørn som kan ødelegge mange hundre reir i løpet av noen timer, joer og polarmåker med sin evige jakt på både egg og unger, og fjellrev som er ekstremt smarte eggtyver.
Værforholdene kan også være ganske utfordrende med vind, kulde, regn og til og med snø på sommerstid.
Den snille og robuste villanden
Ærfugler er ekstremt robuste og hardføre, men samtidig uselviske og tolerante fugler. Vi som mennesker har mye å lære av dem, og det er et privilegium å kunne studere dem nøye. Vi sier alltid at verden ville vært et bedre sted hvis vi alle oppførte oss som ærfuglene.
Hunnene vil alltid adoptere egg eller unger som er etterlatt i andre reir. Både yngre hunnfugler (kalt "tanter") som ikke er kjønnsmodne ennå, og voksne hunner uten avkom, vil komme på land og sitte i grupper rundt en ærfugl som har klekket egg.
Når ungene er tørre og klare til å starte sitt neste kapittel i havet, vil de alle eskortere mor og unger ut i sjøen og holde seg rundt dem som en beskyttelse mot rovfugler. De milde lydene deres er blant de mest beroligende du noen gang vil høre.
Menneske-fugl-symbiosen
I århundrer har mennesker i kystnære nordlige strøk levd i en slags symbiose med ærfugler. Selv om denne typen liv sakte, men sikkert blir mindre vanlig i Norge, finnes det fortsatt steder i verden hvor tradisjonen lever videre.
Fuglene på Eholmen har blitt tatt vare på i 40 år, og vi håper det vil fortsette med oss langt inn i fremtiden. Selv om ærfuglene er ville fugler og ganske sky i starten, venner de seg til vår tilstedeværelse som sine voktere og holder seg rolige når vi går rundt på øya. De er imidlertid veldig følsomme for forandringer, så selv noen forskjellige klær eller nye mennesker kan få dem til å forlate reirene sine for godt. Det er derfor Eholmen er et offisielt beskyttet område i hekkeperioden, og på denne tiden er vi to er de eneste menneskene som har tillatelse til å oppholde oss på øya.
— Tommy & Lisa, Svalbard Fangst
Beskyttelsen vi gir ærfuglene er avgjørende for at de skal lykkes med hekkingen. Til gjengjeld får vi samle inn dun fra reirene deres, siden de ikke lenger trenger den når ungene har forlatt reiret. Hvis den ikke samles inn, vil edderduna blåse
bort med vinden eller bli ødelagt av regn. Denne symbiosen skjer på en bærekraftig, respektfull og etisk måte.
Hvorfor kommer de tilbake hvert år?
Etter å ha lært at det er høyere hekkesuksess når man hekker på øya vår som er beskyttet av mennesker, vil de samme ærfuglene få en sterk tilknytning til stedet og derfor komme tilbake til Eholmen år etter år. Med seg tar de også andre fugler som ikke har vært der før, hvis disse har mislyktes med hekkingen sin på andre lokaliteter.
Når ærfugler ser mange andre fugler av samme art hekke på et sted, antar de automatisk at dette må være et relativt trygt miljø som får dem til å komme på land der også. Dette er sterkt avhengig av predasjon og forklarer de svingende antallet fugler fra år til år.
Eholmen — Norges største ærfuglkoloni
Med omtrent 4000 hekkende fugler hvert år er kolonien vår på Eholmen den største aktivt beskytta ærfuglkolonien i både Norge og på Svalbard.