LIVET I ARKTIS
Vår historie
Hvem står bak «Svalbard Fangst»?
Vi heter Tommy og Lisa, og sammen bor vi som fangstfolk på en øy på Svalbard. Året vårt består av forskjellige perioder, og i hele juni og juli tar vi vare på ærfuglkolonien vår. Vi er en to-personers bedrift, så det er ganske intensivt å ta vare på den største ærfuglkolonien i Norge.
Selv om det er en krevende tid av året, er det veldig givende å leve med og lære av disse utrolig milde og snille fuglene – det er definitivt et privilegium for oss å kunne leve slik.
Vi fokuserer på tradisjonell jakt og fangst, lokale produkter, dyrevelferd og bærekraft.
Fangstfolk på Svalbard
Tommy Sandal har jaktet og drevet med fangst siden han var en liten gutt og bodde i Røldal i Sør- Norge. Han har hatt fangst som levebrød siden 2007, med sin første overvintring på Svalbard i 2003.
Etter noen år på Nord-Svalbard, overtok han fangstområdet og hyttene i Bellsund i 2011.
Første gang han kom til Eholmen (ærfuglkolonien vår) var i 2007 da han hjalp den tidligere fangstmannen Louis Nielsen med dunsesongen. Han ble umiddelbart fascinert av ærfuglene og symbiosen mellom mennesker, natur og fugler. Tommy er veldig opptatt av å beskytte miljøet og bevare Svalbard som et villmarksområde.
Lisa-Marie Seidl er opprinnelig fra Alpene, men har bodd på Svalbard og i Nord-Skandinavia i mange år. Hun jobbet som journalist og hundesledeguide, og hadde aldri jaktet eller drevet med fangst før hun kom til Svalbard.
Første gang hun kom til fangstområdet i Bellsund, følte hun umiddelbart at dette var det mest spesielle og vakreste stedet i verden – omgitt av ingenting annet enn natur og dyr. Hun ble en del av Svalbard Fangst på heltid og har ikke sett seg tilbake siden. Luksus for henne i disse dager er å se på det rike dyre- og fuglelivet, beundre landskapet som forvandles fra frodig til frossent, og tenne opp i en av de små hyttene sine som er utenfor strømnettet. Dette gjør at vi bedre forstår hva vi prøver å beskytte og bevare.
En familietradisjon
Familiemedlemmene våre har hjulpet oss mye opp gjennom årene, og vi er utrolig takknemlige for det.
Tommys barn, Anna Marie og Åsne Solea, har begge vokst opp med jakt, fiske, fangst og sanking av dun på Svalbard.
Selv om de nå bor på fastlandet, setter vi pris på hver gang de kommer til Svalbard i skoleferier og hjelper til med alt.
Hvor kommer egentlig duna fra?
All edderdun som brukes i dynene våre høstes for hånd av oss på Svalbard.
Det meste kommer fra hovedkolonien vår på Eholmen, «ærfugløya». Det finnes noen andre øyer i fangstområdet vårt, Bellsund, som vi også høster dun fra. De fleste fuglene er imidlertid lokalisert på Eholmen, siden de føler seg mest beskyttet der.
Etter en intens periode der, reiser vi vanligvis til Nord-Svalbard med båt og samler dun fra flere øyer i Kongsfjorden etter at ærfuglene har klekket. Siden disse øyene er en del av et fuglereservat, gjøres dette i samarbeid med lokale forskerne og vi rapporterer tilbake observasjoner vi gjør under arbeidet.
Eholmens historie
«E» betyr «ærfugl», mens «holmen» betyr «øy» – dette tyder på at det har vært ærfugler som har hekket på Eholmen i lang tid.
Da de første fangstfolkene ankom Svalbard (på 16-og 1700 tallet), drev de dessverre med rovjakt uten hensyn til fuglene. Ærfuglen ble først fredet på Svalbard i 1963. Selv i dag finner vi fortsatt tomme patronhylser på øya, noe som indikerer at fangstmenn, fiskere, jegere jog andre jaktet nådeløst på ærfuglene.
I 1982 begynte den tidligere fangstmannen Louis Nielsen å sanke dun fra ærfuglene på Eholmen. Fra 1986 til 2010 stelte han regelmessig med fuglene på øya og samlet duna deres. På grunn av beskyttelse av ærfuglene økte bestanden fra 600 par i 1986 til 4700 par i 2007.
I 2011 overtok Tommy kolonien på Eholmen og har passet på øya hvert år siden.
Hvordan ser livet vårt ut året rundt?
Edderdunsprosessen strekker seg over flere deler av året.
Sommer
Hele juni og juli er vi travelt opptatt med å beskytte fuglene og høste duna. Om sommeren er det 24 timer med sollys på Svalbard, og vi går rett inn i ærfuglsesongen. Selv om vi lufttørker duna umiddelbart underveis (noe som er veldig viktig for kvalitetsbeskyttelse), skjer mange deler av den lange renseprosessen senere.
Vinter
Om vinteren er det fullstendig mørke på Svalbard. Dette er tiden for tradisjonell fellefangst av polarrev. Når været er dårlig (vi har ofte snøstormer her, spesielt i desember og januar), brukes tiden vår til videre rengjøring av edderdun, sying av våre eksklusive edderdunsdyner og skinnpreparering.
Høst
Høsten er den travleste tiden for jakt på reinsdyr, gås, sel og rype. Drivved til vinteren og revefeller for polarrev blir klargjort. Når dagene begynner å bli mørkere, bruker vi de lange kveldene til å maskinrense edderdun (en anstrengende og lang prosess).
Våren
For dyrene er våren en periode for paring, reproduksjon og nytt liv – det er viktig å gi dyrene og naturen fred og ro. Vi har derfor tid til å sy flere dyner og andre håndlagde produkter, før syklusen starter på nytt.
